‍Det begynner lenge før en valp trekker sitt første åndedrag.

Det begynner med en lengsel.
Med grundig planlegging, med kart som strekker seg over landegrenser, med blodprøver som viser det riktige tidspunktet. En tispe, en hannhund, to linjer som skal møtes på akkurat rett tid.

Jeg husker reisen til Polen. To dager i forveien. Alt var forberedt. Vaksiner, pass, timing. Men da vi først sto der, spilte ingenting av det noen rolle. Da handlet alt om møtet.

På nøytral grunn.
Ingen stress.
Bare nysgjerrighet.

De fikk tid. Til å snuse, bevege seg rundt hverandre og bestemme selv. Og da det først skjedde, var det som om naturen tok fullstendig over. Vi mennesker trådte til side. Slik vi alltid bør.

Vi paret to ganger. Med ett døgns mellomrom. Så reiste vi hjem.

Og ventetiden begynte.

Det er noe helt spesielt med de første tegnene.

Så subtile at man nesten overser dem hvis man ikke vet hva man skal se etter. Imola ble roligere. Litt mer ettertenksom. Hun spiste bedre. Og så pattene, som langsomt fikk en rosa farge.

Etter tre uker tok vi ultralyd.
Jeg visste hva jeg lette etter, men likevel holder man pusten hver gang.

Der var de. Små liv. Flimrende hjerteslag.

Men hvor mange? Det er alltid en gjetning.

Drektigheten forandrer alt.

Energien går et annet sted. Innover. Til noe som vokser. Jeg så hvordan Imola begynte å miste litt hold, selv om hun spiste. Da vet man at det er på tide å justere.

Valpefôr. Mer energi. Riktig balanse.

De siste ukene er alltid avgjørende. Man finjusterer. Kjenner. Ser. Tilpasser.

Man forsøker å ligge ett skritt foran naturen.

Men når tiden først er inne … da er det naturen som leder.

Den natten glemmer jeg aldri.

Det begynte stille. Imola ble urolig. Hun redde, skrapte og gikk rundt. Jeg så det med en gang. Den forandringen.

Nå er det i gang.

Den første valpen var stor. Jeg måtte hjelpe til. Det samme med nummer to. En time mellom dem. Litt lengre enn man ønsker, men fortsatt innenfor det normale.

Så løsnet det.

Rytmen kom. Liv etter liv. Små, varme kropper som plutselig var der, der det tidligere bare hadde vært en følelse.

Etter nummer sju og åtte kom en pause. Tre timer. Det er i slike øyeblikk man virkelig blir satt på prøve. Venter. Lytter. Stoler på erfaringen sin.

Og så, til slutt, de siste to.

Da alt var over, lå de der.
Ni små liv.

Seks tisper. Tre hannhunder.

Og Imola, helt stille midt i det hele. Som om hun alltid hadde gjort dette.

De første dagene er som en egen verden.

Valpene ser ikke. Hører ikke. De bare er. Kryper, dier, sover. Om og om igjen. Imola forlater dem knapt. Hun vasker dem, stimulerer dem og holder alt sammen.

Det er en konstant strøm av liv.

Jeg veier dem hver dag. Kjenner over dem. Følger ekstra godt med på de minste. De største finner alltid frem først. Til de beste pattene. Det gjelder å hjelpe til slik at alle får sin plass.

Etter to uker åpnes øynene.
Forsiktig. Som om verden siver inn.

Noen dager senere kommer hørselen.

Ved tre ukers alder begynner neste trinn.

Små smaksprøver. Rå kjøttdeig. Eggeplomme. Det første møtet med noe annet enn melk. Det er klissete, famlende og helt fantastisk.

Kort tid etter introduseres oppbløtt valpefôr.

Og plutselig er de ikke bare valper lenger.
De begynner å bli individer. Nå er de fire uker gamle, og alle er oppkalt etter musserende viner på grunn av sin sprudlende vitalitet ;).

Fakta om paring, drektighet og valping

Paring

• Skjer på optimalt tidspunkt basert på blodprøver
• Ofte to paringer med omtrent ett døgns mellomrom
• Nøytral grunn reduserer stress og fremmer naturlig atferd

Drektighet

• Omtrent 63 dager fra eggløsning
• Ultralyd kan utføres fra dag 21
• Økt energibehov, ofte behov for valpefôr

Tegn på drektighet

• Økt appetitt
• Roligere atferd
• Forandringer i pattene

Valping

• Skjer i tre faser: åpningsfase, utdrivningsfase og etterbyrdsfase
• Tiden mellom valpene varierer, og pauser kan forekomme

Valpenes utvikling

• Fødes blinde og døve
• Åpner øynene ved omtrent to ukers alder
• Hørselen utvikles ved to til tre ukers alder

Fôring

• Fast føde introduseres ved omtrent tre ukers alder
• Begynner med lettfordøyelig mat og går over til oppbløtt valpefôr

Ormekur

• Vanligvis ved 2, 4, 6 og 8 ukers alder
• Smitte kan skje både via livmoren og melken

Vil du lære mer om avl, drektighet og oppdrett, kan du se Petsons foredrag på YouTube, der veterinærene våre deler kunnskap, erfaringer og konkrete råd til deg som vil gi hunden og valpene best mulig start på livet.

For i akkurat denne fasen handler det ikke bare om å gjøre det riktige i øyeblikket. Det handler om å være forberedt. Med riktig kunnskap, riktig fôr og riktig støtte underveis. Og ikke minst en forsikring som gir deg trygghet til å ta de beslutningene som trengs når noe uventet skjer.

Slik ser vi på rollen vår i Petson.
Som din nest beste venn.