‍Første forsøk – og en ventetid full av håp

Da Bus kom hjem etter sitt første besøk hos en hannkatt, begynte ventingen. Allerede tre dager inn i den tredje uken begynte familien å se etter tegn. Var magen blitt litt rundere? Var hun ikke litt roligere enn vanlig? Og hadde pattene, som de hadde hørt om, begynt å skifte farge?

«Vi er imidlertid fullt klar over at man gjerne vil se slike ting», skrev matmor Maria med et smil.

Og slik er det – når man venter på kattunger, er det lett å tolke hvert blikk, hver spinnende stund eller hvilestilling som et tegn på drektighet. Men sannheten er at det kan være vanskelig å vite. Pattene kan bli større og litt rosa rundt dag 21, men ikke alltid. Noen katter blir mer kjærlige, sover mer eller spiser annerledes. Andre viser nesten ingen tegn. Derfor valgte Maria å bestille ultralyd etter 28 dager – den sikreste måten å få svar på. Resultatet? Ingen kattunger. En liten skuffelse, men også ny lærdom.

«Vi var nok litt for ivrige»

Etterpå reflekterte Maria klokt. Bus var i høyløp, men kanskje burde de ha ventet én dag til før paringen. Dessuten var hun bare hos hannkatten i to døgn – kort tid når anbefalingen ofte er 3–5 dager for å gi kattene mulighet til virkelig å bli kjent.

Men Bus så ikke ut til å trives, og da oppdretteren antydet at også hannkatten var blitt litt lei, bestemte de seg for å hente henne hjem. «Litt feigt av oss, men vi er litt overbeskyttende med den lille prinsessen vår», skrev Maria. Og det er ikke vanskelig å forstå. Bus er jo ikke hvilken som helst katt.

Nye sjanser – med bengalhann og nabokattdrama

Noen uker senere begynte noe å forandre seg – Bus hadde løpetid igjen! «Hun begynte å vise tydelige tegn i helgen, og i dag er hun i høyløp», skrev Maria glad.

Denne gangen står en bengalhann klar, med en erfaren eier og en plan som føles trygg for både Bus og familien. Lærdommen fra forrige gang er med videre: La kattene bli kjent i ro og fred, ikke stress, og fremfor alt – følg signalene fra Bus.

Men dramatikken lot ikke vente på seg.

Et uventet besøk. En annen interessent dukket opp – bokstavelig talt. En nabokatt holdt Bus innesperret under en terrasse i ti (!) timer. Etter en innsats med vann, tålmodighet og godt nabosamarbeid klarte Bus å komme seg hjem – med nabokatten hakk i hæl. Han ventet til og med utenfor huset hele natten.

Erfaring gjør en forskjell

Sofia, veterinær i Petson, har vært med hele veien, svart på spørsmål, roet nervene og delt råd:

«Når det gjelder paring, er timingen viktig, men det er også forholdet mellom kattene. Å la dem møtes i god tid før høyløpet avtar, kan gjøre en stor forskjell – dersom katten føler seg trygg og ikke blir stresset.»

Og Maria er enig:

«Forrige gang gikk det litt for fort – men nå vet vi hva vi skal se etter, og vi tør å ta det steg for steg. Denne gangen føles det riktig på en helt annen måte.»

En liten katt med et stort team bak seg

Uansett hvordan det går denne gangen, er én ting sikkert: Bus er elsket. Med hele familien engasjert – og halve nabolaget også, ser det ut til – har hun alle forutsetninger for å trives.

Og vi i Petson følger selvfølgelig spent med videre.

Fortsettelse følger …

Vil du lese hvordan det hele begynte?

‍Klikk her for første del av historien om Bus

Del 1 Historien om Bus sin vei mot Bus-unger

Del 2 Bus sin ventetid på kattunger

‍