Katter og avl

Etter Kalla faktas reportasje nylig, der de gransket oppdrett av rasekatter i Sverige og avslørte at hundrevis av oppdrettere ikke følger reglene som skal beskytte kattene, har vi fått mange spørsmål om katteavl.

Petson, veterinær Bente Akselsen og veterinær Sofia Müller

Katteavl er et tema som vekker sterke følelser. For mange handler det om å bevare vakre eller sjeldne raser, mens det for andre handler om dyrenes helse og velferd. I Sverige finnes det regler og normer, men også kritikk og diskusjon om hvordan avl bør drives for å redusere lidelse. Hva sier forskningen, og hva sier loven?

Hva innebærer «ansvarlig avl»?

  • Det er grunnleggende å velge avlsdyr med god fysisk og mental helse. Det innebærer å unngå individer med arvelige sykdommer eller fysiske defekter som kan føres videre.
  • For enkelte rasekatter brukes helseprogrammer med blant annet røntgen-, DNA- og hjerteundersøkelser for å unngå å avle videre på problemer. SVERAK (Sveriges Kattklubbars Riksförbund) formidler helseprogrammer som verktøy for dette.
  • Svensk dyrevelferdslovgivning og Jordbruksverket stiller krav om at avl ikke skal medføre lidelse. Det er for eksempel forbudt å avle på katter som ikke kan formere seg naturlig, eller som har defekter eller sykdommer som risikerer å bli overført til kullene.

Regelverket i Sverige

  • Ifølge Jordbruksverket kan katter ikke brukes i avl dersom de er syke, har defekter som kan påvirke kattungene negativt, eller viser aggressivitet eller frykt i hverdagssituasjoner.
  • Hunnkatter må være minst ti måneder gamle før de pares.
  • Inseminasjonsvirksomhet (håndtering av sæd og lignende) krever tillatelse, og veterinærer som utfører dette, må ha særskilt kompetanse.

Debatt og aktuelle problemer

  • Det finnes kritikk mot avlsprogrammer der den genetiske variasjonen kan bli for liten dersom for mange individer utelukkes. Hvis avlsgrunnlaget blir for smalt, kan risikoen for innavl og genetiske defekter øke. SVERAK understreker betydningen av å balansere helseprogrammer med bevaring av genetisk variasjon.
  • Det har forekommet saker der personer er dømt for ulovlig avl, for eksempel avl på raser med egenskaper som skyldes genetiske mutasjoner og medfører lidelse. Ett eksempel er et par i Malmö som ble dømt for avl på perser og scottish fold, der genetiske problemer er knyttet til rasestandardene, blant annet krokhale og artrose.
  • Jordbruksverket har også trukket tilbake godkjenningen av et avlsprogram for svensk bondkatt (landrasekatt) etter kritikk fra et dyrevelferdsperspektiv. Kritikken gjaldt blant annet risikoen for ukontrollert formering, forlatte katter og at reglene ikke beskyttet kattenes velferd godt nok.

Dette bør oppdrettere og katteeiere tenke på

Her er noen anbefalinger basert på aktuell forskning og lovgivning:

  1. Velg avlsdyr med omhu – test for kjente genetiske sykdommer, leddproblemer samt hjerte- og øyehelse.
  2. Vurder helseprogrammer – engasjer deg i programmene som finnes for den aktuelle rasen, for å redusere risiko.
  3. Unngå ekstreme egenskaper – størrelse, flatt ansikt (brachycefali), vingehale eller krokhale kan medføre helseproblemer.
  4. Sørg for god mental helse – kattens temperament og atferd er også viktig. Aggressivitet eller ekstrem frykt bør ikke føres videre.
  5. Følg regelverket nøye – sørg for at lover og forskrifter følges, blant annet krav til alder, lisens og tillatelser.
  6. Vær åpen og godt informert – kommuniser tydelig med kjøpere og potensielle katteeiere om helse, risiko og forventninger.

Konklusjon

Avl på katter kan bidra til å bevare raser, og for mange innebærer det stolthet og glede. Men det er et ansvar som krever vitenskapelig kunnskap, omtanke og respekt for loven. Lover og helseprogrammer har stor betydning, men må kombineres med bevisste valg fra oppdrettere og katteeiere for å sikre kattenes velferd.

Kilder